Mening i livet har vist seg å ha stor betydning for hvordan vi har det – og ikke minst for hvordan vi takler kriser og store påkjenninger. Mange har lest Viktor Frankls bok «Vilje til mening» (1958/1994) som baserer seg på hans erfaringer som fange i tysk konsentrasjonsleir under krigen. Senere har mange forskere fulgt opp med studier som viser betydningen av mening i livet, som Yalom (2020), Baumeister & Vohs (2002) og Schnell (2009/2020).
I denne studien knytter vi særlig an til Schnell’s forskning der mening i livet er forstått som en grunnleggende erfaring av at livet henger sammen, at det har betydning at jeg er til, at livet har mål og retning, og det at vi kjenner tilhørighet i livet. Vi skjelner mellom mening med livet i mer filosofisk eller teologisk forstand, altså om det er noen dypere mening med det hele, og mening i livet, som altså gjelder våre erfaringer av at livet faktisk er meningsfylt å leve (Sørensen et al. 2019).
Livsmening og erfaringer med koronakrisen er en tverrsnitts-studie der hensikten er å undersøke betydningen av mening i livet for å håndtere koronakrisen. Vi utforsker mening og meningskriser og hva slags kilder folk har til mening i livet. Dette ses i sammenheng med hvordan vi reagerer emosjonelt, hvordan vi regulerer våre følelser, samt hvordan vi forstår kronakrisen og i hvilken grad vi har tillit til sentrale myndigheter og helsetjenester. Tros- og livssynsrelaterte forhold har også i posttraumatisk forskning blitt sett på som en vesentlige for posttraumatisk vekst (Calhoun & Tedeschi, 2006; Stockton et al., 2011).
For å samle data benytter vi Nettskjema.no fra UiO. De fleste spørsmålene i denne studien har satte svaralternativer som man krysser av på, men deltakerne er også invitert (uten forpliktelse) til å presentere sine personlige tolkninger av krisen i en åpen form, samt beskrive konklusjonene de har trukket fra sine erfaringer så langt.
Forskningsmessig bakgrunn: Empirisk forskning på mental helse har vist at mening i livet fungerer som en buffer i håndtering av stressorer (se Schnell, 2020), og at selvregulering er en viktig moderator for forholdet mellom mening og velvære (Abe, 2016; Vötter & Schnell, 2019). Forskning har også vist at meningsfullhet motiverer til sosial inkludering og kollektivt engasjement (Stavrova & Luhmann, 2012).
Når det gjelder meningskilder, er det evidens for at mennesker i kritiske situasjoner kan finne hjelp og styrke i religiøsitet eller spiritualitet, noe som i sekulære samfunn kan ha positive assosiasjoner til helseverdier, men ikke nødvendigvis (Hvidt et al., 2017). Generativitet har vist seg å være en vesentlig ressurs (Ardelt et al, 2010; Schnell, 2011; 2016), samt forståelsen av situasjonen relatert til kriseerfaring.
Videre kan det synes som at der forståelsen av hva som skjer med en er lav, er troen på konspirasjonsteorier ofte høy – noe som igjen er assosiert med dårlig velvære og mental helse (Freeman & Bentall, 2017). Dette er spesielt relevant der konspirasjonsteorier på den ene siden formidler følelsen av å “se meningen bak prosessene”, og på den andre begrenser det grunnleggende psykologiske behovet for kontroll. Dette er sentralt når det gjelder konstruktive kollektive reaksjoner på trusler (Fritsche, Jonas & Kessler, 2011). Videre har sosial inkludering vist seg å være en viktig prediktor for konstruktiv håndtering av kriser (f.eks. Yeung et al., 2016; Fritsche et al., 2011).
Studien vil gi ny og viktig kunnskap om hvordan folk emosjonelt, eksistensielt og psykisk gjennomlever en omfattende og alvorlig krisesituasjon, samt betydningen av mening i livet for denne prosessen. Denne nye kunnskapen søkes dokumentert på en empirisk gyldig måte. Funn fra denne studien er viktige for offentlig mental helse og vil informere om sosiale tiltak og politikk.
Prosjektgruppe
Prosjektledere:
- Prof Lars J Danbolt, RPS SI / MF vitenskapelig høgskole
- Førsteaman. Gry Stålsett, MF / Modum Bad
Samarbeidspartnere:
- Prof Tatjana Schnell, University of Innsbruck / M
- Prof Valerie DeMarinis, RPS SI / Umeå Universitet Medical School
- PhD. student Tor-Arne Isene, RPS SI
- Forsker / psykolog Peter la Cour, RPS SI
- Prof Hans Stifoss-Hanssen, VID vitenskapelig høgskole
- Førsteam. Torgeir Sørensen, VID vitenskapelig høgskole
- Førsteam. Anne Austad, VID vitenskapelig høgskole
- Førsteam. Annie Haver, Universitetet i Stavanger
- Førsteam. Asbjørn Dyrendal, NTNU Trondheim
- Ass. Prof Heidi Frølund Pedersen, Århus Universitet
- Prof Niels Christian Hvidt, Syd-Dansk Universitet, Odense
Lignende studier vil bli utført i Østerrike, Sveits, Tyskland, Danmark og Sverige. Studien er godkjent av Personvernombudet i Sykehuset Innlandet, sak nr 134000.
Referanser
Abe, J. A. A. (2016). A longitudinal follow-up study of happiness and meaning-making. The Journal of Positive Psychology, 11(5), 489-498.
Ardelt, M., Landes, S. D., & Vaillant, G. E. (2010). The longterm effects of World War II combat exposure on later life well-being moderated by generativity. Research in Human Development, 7(3), 202-220.
Baumeister, R. F., & Vohs, K. D. (2002). The pursuit of meaningfulness in life. Handbook of positive psychology, 1, 608-618.
Calhoun, L. G. & Tedeschi, R. G. (2006). The foundations of posttraumatic growth: An expanded framework. In L. G. Calhoun & R. G. Tedeschi (Eds.), Handbook of posttraumatic growth (pp. 3–23). Mahwah, NJ: Lawrence Erlbaum Associates.
Frankl, V. E. (1959). Man's search for meaning. Simon and Schuster.
Frankl, V. E. (1994). Vilje til mening. Aventura.
Freeman, D., & Bentall, R. P. (2017). The concomitants of conspiracy concerns. Social psychiatry and psychiatric epidemiology, 52(5), 595-604.
Fritsche, I., Jonas, E., & Kessler, T. (2011). Collective reactions to threat: Implications for intergroup conflict and for solving societal crises. Social issues and policy review, 5(1), 101-136.
George, L. S., & Park, C. L. (2016). Meaning in life as comprehension, purpose, and mattering: Toward integration and new research questions. Review of General Psychology, 20(3), 205-220.
Hvidt, N. C., Hvidtjørn, D., Christensen, K., Nielsen, J. B., & Søndergaard, J. (2017). Faith moves mountains—mountains move faith: two opposite epidemiological forces in research on religion and health. Journal of religion and health, 56(1), 294-304.
Schnell, T. (2009). The Sources of Meaning and Meaning in Life Questionnaire (SoMe): Relations to demographics and well-being. The Journal of Positive Psychology, 4(6), 483-499.
Schnell, T. (2020). Psychology of Meaning in Life. Taylor & Francis.
Sørensen, T., la Cour, P., Danbolt, L. J., Stifoss-Hanssen, H., Lien, L., DeMarinis, V., ... & Schnell, T. (2019). The sources of meaning and meaning in life questionnaire in the norwegian context: relations to mental health, quality of life, and self-efficacy. The International Journal for the Psychology of Religion, 29(1), 32-45.
Sørensen, T., la Cour, P., Danbolt, L. J., Stifoss-Hanssen, H., Lien, L., DeMarinis, V., ... & Schnell, T. (2019). The sources of meaning and meaning in life questionnaire in the norwegian context: relations to mental health, quality of life, and self-efficacy. The International Journal for the Psychology of Religion, 29(1), 32-45.
Stockton, H., Hunt, N., & Joseph, S. (2011). Cognitive processing, rumination, and posttraumatic growth. Journal of traumatic stress, 24(1), 85-92.
Vötter, B & Schnell T (2019). Bringing Giftedness to Bear: Generativity, Meaningfulness, and Self-Control as Resources for a Happy Life Among Gifted Adults. Frontiers in Psychology, 10, Article 1972.
Yalom, I. D. (2020). Existential psychotherapy. Hachette UK.
Yeung, N. C., Lu, Q., Wong, C. C., & Huynh, H. C. (2016). The roles of needs satisfaction, cognitive appraisals, and coping strategies in promoting posttraumatic growth: A stress and coping perspective. Psychological Trauma: Theory, Research, Practice, and Policy, 8(3), 284.